Gard Erik Garlie
Gard Erik Garlie jobber som advokat i Advokatfirma Wigemyr & Co. DA, som er et av Sørlandets største advokatfirmaer. Han arbeider i hovedsak med eiendomsjuss og vil ta for seg praktiske og nyttige temaer innenfor dette felt

Slik får du hytte – uten å kjøpe

Se boliger 165
Se Visninger 0

Vi nordmenn er hyttefolk og drar gjerne til sjøen eller på fjellet så snart anledningen byr seg. Påsketid er for mange synonymt med hyttekos.

Det er ikke alle som har anledning til eller ønsker å eie sin egen hytte. Kanskje må man ta opp et stort lån for å finansiere noe man kun bruker noen få ganger i året. Det å eie en hytte innebærer også løpende økonomiske og praktiske forpliktelser. Det er heller ikke sikkert at man ønsker å binde seg til én hytte eller én plass. Leie av hytte kan da være et godt alternativ.

Hytte på åremål

Én mulighet er å leie en hytte for den helgen eller uka man ønsker. En annen mulighet er åremålsleie. Begrepet åremål er kanskje litt gammeldags, men betyr for så vidt ikke noe annet enn at man leier for en lengre periode. Det er ganske vanlig at leien er for et år, men den kan også være lengre.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Det som er fint med åremålsleie er at det gir nesten samme fleksibilitet og frihet som å eie sin egen hytte. Man kan «innrette» seg på hytta og slipper å pakke bilen full av utstyr og tøy hver gang man reiser på tur. Det er også en fin mulighet til å teste ut et hytteområde for å se om man trives. Åremål kan også være ideelt for flere familier som ønsker å spleise og dele opp bruken.

Det finnes en rekke tilbydere av hytteutleie, både privatpersoner og utleiefirmaer. Som ved alle andre avtaler av noe verdi er det viktig å sikre seg en skriftlig kontrakt. Dette gjelder både for leier og utleier. Leie av fritidseiendom omfattes ikke av husleieloven slik reglene i denne i utgangspunktet ikke kommer til anvendelse, i alle fall ikke direkte.

Kontrakt

Viktige punkter i en åremålskontrakt vil være hvem som kan bruke hytta (flere familier?), hvor lenge leieforholdet skal vare og om kontrakten skal kunne forlenges, hva leiesummen skal være (og om den skal reguleres) og om det skal være mulighet for oppsigelse/førtidig avslutning av leieforholdet.

Annet som er viktig å ha et bevisst forhold til er hvem som skal være ansvarlig for vedlikehold av hytta. For kortere leieforhold er det naturlig at utleier har vedlikeholdsansvaret, men selvsagt slik at leier må stelle pent med hytta og erstatte eventuelle skader. Saken kan stille seg noe annerledes dersom leieforholdet er langvarig. Da kan det med årene oppstå betydelig slitasje og det kan være nødvendig med løpende og til dels dyre vedlikeholdstiltak. Hvis vedlikeholdsansvaret påhviler leier etter kontrakten er det viktig å huske på å «innkalkulere» denne type kostnader i det totale kostnadsbildet. Dersom annet ikke er avtalt så skal hytta normalt leveres tilbake i den stand den var i ved leieforholdets begynnelse, med unntak for alminnelig slit og elde. Hvis hytta ikke er vedlikeholdt skikkelig underveis kan det bli en dyr sluttregning for leier.

Løpende kostnader må man også sørge for å regulere i kontrakten. Hvem skal betale strøm, offentlig avgifter, eventuell festeavgift og snømåking for eksempel?

Ved lengre leieforhold kan det dessuten være lurt for leier å sikre mulighet for å framleie hytta og/eller at leieforholdet kan gå i arv.

En «inngangsbillett»

Åremålsleie kan for så vidt være en økonomisk gunstig «inngangsbillett» til hyttemarkedet. Man slipper kanskje å ta opp lån. Man får mulighet til å «prøvebo» en hytte/et område – innenfor leiekontraktens rammer koster det ikke noe å tre ut av leieforholdet, mens kostnadene ved å kjøpe en hytte og selge den kort tid etter kan bli betydelige. På sikt, og generelt sett, er det nok imidlertid tvilsomt om det er billigere å leie enn å eie. Ofte er det profesjonelle selskaper som leier ut hyttene og de skal ha sin fortjeneste. Og viktigere, som leier får man ikke bli med på en eventuell prisoppgang.

God påske – og hyttetur!