Gard Erik Garlie
Gard Erik Garlie jobber som advokat i Advokatfirma Wigemyr & Co. DA, som er et av Sørlandets største advokatfirmaer. Han arbeider i hovedsak med eiendomsjuss og vil ta for seg praktiske og nyttige temaer innenfor dette felt

Felleskostnader i sameiet – hvem må betale?

Fordeling av felleskostnader i sameier etter eierseksjonsloven skaper stadig diskusjoner.
Se boliger 166
Se Visninger 1

Dersom du bor i leilighet er det stor sjanse for at bygget du bor i er organisert som et eierseksjonssameie.

De kostnader som knytter seg til leiligheten alene må man selvsagt dekke selv, men som sameier må man også være med å dekke en del av felleskostnadene. Dette er kostnader som knytter seg til forvaltning, drift og vedlikehold av sameiets eiendom, både utvendige og innvendige arealer og alle fellesanlegg.

Typiske eksempler på slike kostnader er kommunale avgifter, forsikring, strøm, forretningsførsel, kostnader til vaktmester og kostnader til løpende vedlikehold og reparasjoner.

Fordelingen av felleskostnader er et tilbakevendende konflikttema i eierseksjonssameier og det er særlig dersom det er behov for større vedlikeholdstiltak eller reparasjoner at det kan bli vanskelig.

Dersom du bor i leilighet er det stor sjanse for at bygget du bor i er organisert som et eierseksjonssameie. NTB scanpix Fotograf: Braastad, Audun

I enkelte tilfeller er det behov for å foreta utskiftninger eller reparasjoner som ikke alle sameierne har direkte nytte av. Et klassisk eksempel er at den slitne heisen må skiftes ut. Dette er åpenbart ikke til like stor glede for beboerne i første etasje som dem i femte etasje. Det kan føles urimelig og urettferdig å skulle være med å betale på noe man ikke selv har nytte av.

Eierseksjonslovens hovedregel, og den mest vanlige vedtektsregulering i eierseksjonssameier er likevel at felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken. Det finnes imidlertid et lovbestemt unntak for de tilfeller der «særlige grunner» taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte leilighet eller eventuelt etter forbruk.

LES OGSÅ: Dette kan du bygge uten å søke

I en Høyesterett-sak for noen år tilbake ble rekkevidden av hovedregelen og unntaket testet. Helt kort gjaldt saken et sameie bestående av fire blokker hvor tre av blokkene hadde heis og den fjerde ikke. Utgiftene til heisene hadde alltid vært sett på som en felleskostnad. Etter en brann i en av heisene hevdet en gruppe av de «heisløse» sameierne at det ikke var riktig at de skulle belastes reparasjonskostnader og framtidige kostnader ved heisene. Høyesterett kom likevel til at hovedregelen om fordeling av felleskostnader etter sameiebrøken måtte gjelde.

Her måtte altså sameiere i en blokk hvor det ikke engang var installert heis være med å spleise på kostnadene ved heisene i de tre naboblokkene. Praksis viser med andre ord at det er en høy terskel før annen felleskostnadsfordeling enn etter sameiebrøk kan kreves.

I den samme saken uttalte lagmannsretten at når man først har valgt å bo i et sameie, har man samtidig akseptert at felleskostnadene ikke alltid lar seg fordele med ”millimeterrettferdighet”.

Så kan man være enig eller uenig i det resultat Høyesterett kom til, men jusen er i praksis ganske klar.