TRETEPPE: Et teppe av tre, over hvit mur, var arkitektens utgangspunkt. Lise Åserud/NTB scanpix

Huset var arkitektens aller første, og er tegnet med gratisprogram fra internett.

Da den første byggesøknaden ble avslått, måtte de tenke helt nytt.
Se boliger 165
Se Visninger 0

Samboerparet Per Finstad-Bye og Mari Haug Heggestad ønsket et hus med et moderne uttrykk.

– Da kom mur inn i bildet ganske raskt, sier Finstad-Bye, som liker den stramme stilen mur kan gi.

På tomten i Son fikk paret først tegnet et funkishus med flatt tak, som skulle bygges i ytong, eller såkalt porebetong, der små luftbobler dannes under fremstillingen og øker volumet på betongen.

Naboer klaget imidlertid huset inn til fylkesmannen, som avslo byggesøknaden.

Som en nær bekjent av familien fikk den nyutdannede arkitekten Petter Vogt sjansen til å komme med et forslag som var innenfor kommunens reguleringsplan.

ÅPENT: Per Finstad-Bye er godt fornøyd med å ha en åpen løsning mellom kjøkken og spisestue – og til hagen utenfor på varme dager. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Han formulerte en grunntanke, et konsept for huset, som ble førende for arbeidet: Teppe over stein. Treverk over mur.

– Det var en intuitiv tilnærming og dreier seg om forholdet og kontrastene mellom den hvite, tunge steinen og det lette teppet over. De to har hver sin identitet, sier han.

Nå står huset der, i hvit ytong, dekket av et «teppe» av gyllengrå, ikke impregnert malmfuru.

Skjult takrenne

Treverket er lagt ti cm utenfor muren, som består av 36 cm tykke blokker, uten ytterligere isolering. Takrennene er skjult bak kledningen, og er dekket fra siden ved å plassere tre bord ytterst på hver side av dem.

Store vinduer gir godt med lys, og en stor trekkspilldør mellom den åpne stue-kjøkkenløsningen og plattingen utenfor opphever skillet mellom ute og inne på varme sommerdager.

TRE: Ubehandlet malmfuru er brukt på både vegger og tak. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

– Det er utrolig deilig å kunne åpne opp slik, og at barna kan gå rett ut på plenen her. Planløsningen fungerer i det hele tatt veldig godt for oss, sier Finstad-Bye.

En terrasse på begge sider av huset sikrer både morgen- og kveldsol. Huset er ca. 200 m² i bruksareal (BRA), og fikk en pris på drøyt seks millioner uten tomt.

Deler av stuen har åpen himling, med hele syv meter mellom gulv og tak. Vannbåren varme oppe og nede, med energibrønn utenfor, gir lavere strømregning.

Tegnet med gratisprogram

Arkitekt Petter Vogt medgir at han kunne gjort det lettere for seg selv med sitt første selvstendige prosjekt.

– Det er ikke et helt enkelt hus, jeg tok litt sats, sier han.

Siden han jobbet for seg selv, hadde han ingen kolleger å rådføre seg med.

– Når det var så mye penger involvert, var det en lettere stressende situasjon, innrømmer han.

VINDUER: Store vinduer gir godt med lys. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
VINDUER: Store vinduer gir godt med lys.
Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

 

SKJULT: Takrennene er skjult bak kledningen, og med noen trebord på hver ende. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
SKJULT: Takrennene er skjult bak kledningen, og med noen trebord på hver ende.
Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Han hadde heller ikke råd til dyre arkitektprogrammer.

– Hele huset er tegnet med gratisprogrammet Sketchup, det er nok ganske unikt.

Den ferske arkitekten fulgte byggeprosessen tettere enn hva som er vanlig.

– En gang var det en vindusåpning jeg så burde gjøres annerledes. Jeg rev egenhendig av plankene, og spikret på nye selv, sier han, og skryter i samme åndedrag av snekkerne i prosjektet.

– De var veldig, veldig flinke.

Mange vinkler

Protest Entrepenør AS, som har spesialisert seg på å bygge i ytong, fikk utfordringen med å prøve å gjenskape uttrykket Vogt så for seg.

INNGANG: Muren og treverket er synlig fra alle sidene av huset. Gjerdet i bakgrunnen er kastanjetre, kjøpt på rull. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

I samarbeid med arkitekten laget de nye arbeidstegninger basert på Sketchup-tegningene, og kom med innspill til konstruksjonen.

– Noen steder måtte vi forsterke veggen. Prosjektet var til tider teknisk utfordrende, sier daglig leder Thomas P. Liverød.

Ingen lister rundt vinduene. Detaljer i utføringen, som at panelveggen noen steder skulle gå litt lenger ned, eller være litt nærmere vinduet på den ene enn den andre siden, var viktig for arkitektens grunnidé om at treverket skulle falle nedover muren som et teppe. Treverket, og de mange vinklene, satte krav til utførelsen.

HIMLING: Høyden under taket i første etasje varierer, her er den fem meter. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
PEIS: Beboerne setter pris på hyggen peisen gir i stuen. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

– Med skrå vinduer, tretak og mange linjer som følger hverandre, kreves veldig presisjon, sier Liverød.

De var også først skeptiske til om tretaket ble tett nok, men lot seg etter hvert berolige.

– Malmfuru er spesielt tett, siden det er kjernevirke. Og under treverket ligger en vanntett, diffusjonsåpen sperreduk, sier Liverød.

Finstad-Bye selv er ikke bekymret over tretaket.

– Etter å ha undersøkt en del, fant vi ut at tretak er mye brukt opp gjennom årene, sier han.

Han er glad for valget av ubehandlet furu fra norske og svenske skoger.

– I utgangspunktet ville vi ha sibirsk lerk, men dette er minst like bra, og det er kortreist materiale, sier han.

UTE/INNE: Vinduene gir utsyn til flere kanter. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
TRAPP: Hvit mur, treverk og glass går igjen, også i trappen. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Tretak

Nesten alt impregnert trevirke er behandlet med kobbersalt, til tross for at kobberet kan ha negative effekter hvis det kommer ut i miljøet.

– Ubehandlet trevirke er mer miljøvennlig, og derfor å foretrekke, men da er design og detaljering viktig, sier Petra Rüther, forskningsleder ved SINTEF.

KJØKKEN: Svart Kvik-kjøkken og hvit benkeplate i laminat. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
HVITT: Veggene inne er hvite. Her soverom og gang i andre etasje. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
BARNEROM: Yngstemanns soverom. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Selv om hustak er mer eksponert for regn og sol, er det imidlertid ikke noe i veien for å bruke treverk på tak, så lenge taket ikke er flatt, påpeker hun.

– Hvis taket får tørke, slik at det ikke alltid er fuktig, er det ikke farlig. Men tre må ikke ligge på tre, sier hun.

Rüther anbefaler da å velge kjerneved; den innerste delen av en trestamme.

– Kjerneved tar opp mindre vann, det er mindre bevegelse i treverket, og harpiks i treet gir en slags naturlig impregnering mot råtesopp og muggsopp, sier hun.